Ragne Sønstebø's (15) tekst på verdens diabetesdag!

Dagen i dag!

Tirsdag 14.november 2017. I dag er en spesiell dag. For omtrent 7630 timer siden nyttårsrakettene smalt og lyste opp himmelen. Det er 736 709 dager siden Jesus ble født. For 37 år siden ledet João Bernardo Vieira et statskupp i Guinea-Bissau. Det er 110 år siden Astrid Lindgren ble født, og det er navnedagen til Fred og Fredric. I dag er det den 318. dagen i 2017. Bare 47 dager igjen til 2018 og 40 dager igjen til jul.

Før du kom til dette innlegget har du kanskje gratulert en venn med dagen, lest en artikkel eller to om SSB, bladd deg gjennom et hav av kattevideoer, folk som faller, og BuzzFeed artikler du ikke ante hva handlet om.

Og nå tenker du sikkert: hva er egentlig poenget med dette innlegget? Skal jeg fortsette å lese, eller skal jeg klikke meg ut og fortsette å bla nedover i det uendelige havet av matvideoer? Bare følg meg litt mer, jeg har noe viktig jeg vil si.

Dagen i dag er spesiell for blant annet meg, noen av vennene mine, den svenske skiløperen Robin Bryntesson og mange flere. I dag er det er vår dag.. Det er i dag vi skal få være stolte og glade over det vi ufrivillig fikk servert rett i fanget, for i dag er det verdens diabetesdag.

Rundt juletider i 2010 begynte det å skje noen endringer i kroppen min. Jeg begynte å gå ned i vekt, spise lite, gå mye på do og være sliten mye av tiden. Fra julen 2010 til juni 2011 gikk jeg ned flere kilo og jeg ble veldig slapp.

Den 30.juni dro mamma ned til legen med en urinprøve. Vi trodde jeg hadde blærekatarr, og men vi ville være sikre før vi gjorde noe. Hos legen fikk mamma beskjed om å dra hjem å hente meg, for så å komme tilbake. Jeg tok en blodprøve for å få bekreftet at det var diabetes type 1 jeg hadde fått.

Vi ble sendt direkte til Elverum for å ta en blodprøve før vi dro til Lillehammer Sykehus (grunnet sommerferie på barneavdelingen Elverum Sykehus). Der ble vi tatt imot med åpne armer og et ønske om å hjelpe. Vi fikk god opplæring, over en to ukers periode, i hvordan leve med diabetes og hvordan takle den i hverdagen. Vi ble utstyrt med blodsukkerapparat og sprøyter, og alt annet vi trengte. Jeg fikk prøve ut insulinpumpe i to dager, og i november dro vi tilbake for å gå på pumpekurs.

Så min historie er verken unik eller spesiell. Den er helt gjennomsnittlig. Men for 100-, 50- og bare 25 år siden hadde den vært helt annerledes. Da hadde jeg verken fått god opplæring, eget blodsukkerapparat eller muligheten til å spise og gjøre det jeg ville.

Det sies at insulinet ble funnet opp av Frederick Banting og Charles Best i Toronto i 1921 ? 22. Da var det bare ett type insulin som få personer fikk bruke. Siden den gang har forskere og leger funnet opp nye typer insulin, blant annet NovoRapid, Humulin, Insulatard, Lantus, Levemir og Novomix. Det har blitt utviklet insulinpumper, kontinuerlige blodsukkermålere (sensorer) og et helsevesen som hjelper deg med å mestre diabetesen.

Insulinpumper og sensorer, de beste hjelpemidlene en diabetiker kan få. I løpet av de siste årene har antallet med insulinpumper og sensorer økt betraktelig. Disse hjelpemidlene hjelper så mange diabetikere med å komme seg gjennom hverdagen.

Det forskes på diabetes, både 1 og 2, rundt om i hele verden. Etter revolusjonen i 1921-22 har det ikke blitt noe stort gjennombrudd innenfor diabetesforskning. Men nå har forskere, blant annet, klart å gjøre om hudceller hos diabetespasienter til insulinproduserende celler, lage nye medisiner som hjelper mennesker med type 2, og leger har klart å transplantere bukspyttkjertler.

Å leve med diabetes type 1 er ikke lett. Det er mye styr og det sliter på kroppen. Det å alltid måtte ha med seg en sekk/veske fylt med mat, blodsukkera parat og andre hjelpemidler er ikke gøy. Det å være den personen som gjør at resten av gruppa må vente fordi du har lavt eller høyt blodsukker er heller ikke gøy. Og kommentarene "du er heldig som får spise når du vil" eller "du er heldig som får spise sjokolade" er heller ikke morsomme å få. Vi med diabetes sytes ikke det er gøy å spise når vi har lavt blodsukker, vi spiser fordi vi må. Og det å måtte måle blodsukkeret dagen lang, sette insulin til hvert måltid, se på mat å prøve å finne ut hvor hye insulin en må sette, regne seg frem til riktig insulindose, våkne opp midt på natten med lavt blodsukker, sitte på skolen med vondt i hodet og høyt blodsukker og det å føle seg dritt på grunn av en sykdom er ikke morsomt. Vi som har diabetes 1 spurte ikke om vi kunne få den, vi fikk den lenket fast til kroppen for resten av livet.

Så alt jeg ber om er: vær så snill å ikke stopp med forskning og utvikling av hjelpemidler. Vær så snill å utdanne sykepleiere til å bli gode diabetessykepleiere. Vær så snill og hør på hvordan vi med diabetes har det i hverdagen og vær så snill å gi oss de hjelpemidlene vi trenger. Vi trenger også å leve ett godt liv.

Så nå har du kommet til slutten av dette innlegget. Kanskje du syntes det var bra, dårlig, helt passe eller informativt. Ikke alt er perfekt skrevet, alt er kanskje ikke skrevet 100% riktig, grammatisk sett, men det er ikke poenget med dette innlegget. Jeg ville bare informere dere litt.

Tusen takk for at du tok deg tiden til å lese dette!

Tekst er skrevet av RAGNE Sønstebø - (15 år, diabetes i 6,5 år, bruker OmniPod og Libre)

 

Denne teksten er så bra så DEL gjerne! Tekst og bildet er publisert med tillatelse fra Ragne og Kate 

 

#diabetes #verdensdiabetesdag #type1 #diaerikkeforpingler #måpåblå #G5nå 

Dia er ikke for pingler kan følges på Facebook https://www.facebook.com/diaerikkeforpingler/

11 kommentarer

Kate Sønstebø

14.11.2017 kl.23:02

Stolt av den jenta. Veldig! :-)

Kathrine

14.11.2017 kl.23:23

Kate Sønstebø: Det skjønner jeg godt - ble stolt over å få dele jeg <3

spisogspar

14.11.2017 kl.23:14

Kjempebra innlegg <3

Claes O.Pedersen

14.11.2017 kl.23:33

Flott skrevet!

Nina Mikkola

15.11.2017 kl.01:27

Så utrulig godt skrevet! Du har virkelig satt ord på hvordan vi med dia1 har det 👍🙂 Har selv hatt sykdommen i 32 . Har brukt pumpe i over 20 år,de siste årene med sensor🙂 Utrolig godt hjelpemiddel som alle burde ha.

Grete Walø

15.11.2017 kl.05:47

Så flott skrevet og med både innsikt i historie og å dele av egen erfaring som alle kjenner seg igjen i. Min eldste fikk diabetes i 1991, 9 år gammel og vi opplevde svært dårlig oppfølging. Min yngste fikk sykdommen i 2009, 9 år gammel, og har fått og får veldig god oppfølging. På vegne av alle, tusen takk Ragne 👍💙

Kathrine

15.11.2017 kl.21:10

Grete Walø: Tusen takk til deg <3

Anne

15.11.2017 kl.18:29

Kjære gode niese Ragne😍

Du er klok, flink, modig og tapper! Og du er utrolig reflektert og god til å beskrive og skape troverdighet i måten du formidler til oss! Sjølsagt leste jeg absolutt alt, hvert ord og hver setning😍

Stolt av deg, du er spretten og sporty som få fordi du ikke lar deg stoppe fra å ta imot sjansen til å leve et innholdsrikt liv. Du har en strevsom følgesvenn, det er sant. Men det er du som har styringen, tross alt!

Glad i deg, Ragne😍

Kathrine

15.11.2017 kl.21:08

Anne: <3 <3

Ronny Karlsen

15.11.2017 kl.18:42

Hei.Synes du skreiv veldig bra jeg.Eneste bagatellen er at jeg og har D! i 17 år og det hadde besteforeldrene mine og for en ca 45 år siden.Og da husker jeg Bestefar hadde en kjempelang nål som så veldig vond ut også en liten flaske med Insulin som han måtte dosere sjøl.Men det fantes faktisk testpinner på den tiden og.Husker at det var tre forskjellige farger på dem.F,eks at rødt var høyt og blått lavt.Men det så lenge siden så husker dessverre ikke alt.Men husker såpass at han ville sitte alene og ta den fæle nåla.Skjønnern godt jeg.Synes det er fint at du tar opp et vi trenger flere leger og søstere som kan både D1 og D2.Godt skrevet av deg.

Kathrine

15.11.2017 kl.21:08

Ronny Karlsen: Ja hun skriver utrolig bra. De testpinnene var ikke det samme som blodsukkerapparat det var vel noe man testet urin med. Blodsukkerapparatet kom på 80-tallet. Tusen takk for at du leser og deler din historie. Det er viktig å minne oss selv på at vi har kommet en lang vei. Dia er ikke for pingler :)

Skriv en ny kommentar

Kathrine

Kathrine

47, Enebakk

147cm lav med diabetes type 1. Liten og søt for bestandig! Noen fordeler skal man ha. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1996, og har en sønn som har hatt diagnosen siden 2010. I denne bloggen håper jeg at jeg kan gi litt glede og humor rundt det å ha diabetes, og samtidig komme med tips, erfaringer og tanker.

Kategorier

Arkiv

hits