Når ferien avslører deg!!

Jeg savner maset, jeg savner lyden, jeg savner menneskene og jeg savner tiden.

Jeg savner å ha for mye å gjøre og jobbe til krampa tar enn. Jeg savner alt maset om: Hvor er, når kommer, hvorfor og hvordan. Alle de håpløse spørsmålene som gjorde at jeg måtte jobbe til langt på natt. Jeg savner følelsen av å være god til noe, det at noen savnet meg når jeg ikke var der. Jeg savner stoltheten når jeg fikk gode resultater. Jeg savner følelsen det ga da jeg fikk skryt og klapp på skulderen. 

Jeg savner stresset og presset.

Jeg savner å våkne og ønske at jeg kunne sove litt til. Jeg savner å velge bort dusjen for å få fem minutter lengre tid i sengen. Jeg savner ønske om å ligge å dra meg. Jeg savner å ha kun noen timer søvn fordi jeg bestemmer det selv. Jeg savner å vekke min sønn med frokost og en klem og glede meg til å komme hjem til han igjen. Jeg savner turen til jobben med tusen tanker i hodet. Jeg savner gode kolleger og lunsjen (om man rakk). 

Jeg savner å trene sent fordi det var eneste mulighet. Jeg savner å rydde huset på vei ut av døren og aldri å rekke og vaske bilen. Jeg savner å ligge på knærne og luke blomsterbedet på natten. Jeg savner å få kjeft for å jobbe for mye...jeg savner...savnet etter å glane på TV.

Men mest av alt savner jeg ferien. Ferien som jeg jobbet ræva av meg for å få. Ferien hvor man kunne slappe av å reise bort. Ferien som inneholdt opplevelser og kos med de jeg er glad i. Ferien som ga ro i sjelen som fikk deg til å smile, le og lade batteriene. Ferier som var sol sommer og stormende jubel. Ferien som gjorde deg takknemlig for stresset, maset og presset.

Jeg savner ønske om litt roligere hverdag...

Er du en av de som ønsker deg en roligere hverdag og kanskje føler misunnelse til de som "bare" går hjemme og drar seg med penger fra NAV. Tenk deg dette....

En dag er det ingen som maser på deg, takker deg eller savner deg. En dag må barna klare seg selv og du sitter stille hjemme til de kommer. En dag har du ingen mulighet til å løpe ut i skogen klokka 22 for kroppen skriker nei. En dag er søvn noe du ikke er helt sikker på hva er og du kan alle TV program på rams. En dag bruker du dager på å luke et blomsterbed.. En dag trenger du ingen bil som må vaskes. En dag sitter du og savner alt du synes var slitsomt. En dag er det ingen som har behov for din kunnskap eller hjelp...en dag er det bare hodet som vil og kroppen protesterer. En dag er sengen kroppens verste fiende.

En dag er ferie det mest slitsomme i ditt liv for det er da du ikke kan skjule at du er i ræva form og at smertene skriker, det er da du ikke klarer å smile og le hele tiden....og det er da de rundt deg ser det...årsaken til at du savner ferien slik den engang var. Årsaken til at du ikke lenger er stressa, pressa, fornøyd og blid...så ofte som du pleide.

Det er ingenting å misunne eller ønske seg! Nyt dagen og husk å endre den om du må <3 Ta vare på deg selv - ta hensyn - hør på kroppen - Ikke gi deg. Trappa kan man gå opp like mange ganger som man raser ned!! 

 

Dia er ikke for pingler! Om du ønsker å følge bloggen kan du gjøre det her....https://www.facebook.com/diaerikkeforpingler/ 

 

Bildet er laget av Julie Narum på Raufoss Gård

 


#helse #sommerferie #ferie #diabetes #type1 #diaerikkeforpingler #nav #blogg
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kathrine

Kathrine

47, Enebakk

147cm lav med diabetes type 1. Liten og søt for bestandig! Noen fordeler skal man ha. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1996, og har en sønn som har hatt diagnosen siden 2010. I denne bloggen håper jeg at jeg kan gi litt glede og humor rundt det å ha diabetes, og samtidig komme med tips, erfaringer og tanker.

Kategorier

Arkiv

hits